Nordre H(å)øya rundt

Planen var å følge vikingenes fotspor (kjølvann?) – å bruke Dragsund på Høya som “krysse land” punkt.

Ikke med NARI, men med kanoen.

NARI ankom Bjørnhove til sen kvelds på fredag, og knekkebrødene ble nydt sammen med min gode venn Langhals.

Langhals elsker knekkebrød! Hans kone, Høynebb – er noe mer reservert og holder seg i bakgrunnen.

Denne kvelden inviterte Hr. Ståkemåke seg selv til måltidet….

..og stemningen ble en smule amper de to i mellom.

Men det roet seg, – og det ble en vakker kveld.

Tidlig neste morgen var det grått og det duskregnet lett, – men sjøen var blikkstille! Flott vær for en padletur!

NARI`s lettbåt er en kano, – en Gresvig Aluminiumskano fra samme epoke som NARI selv.

Kanokurs ble satt mot Deragsund.

Her er et kart som viser padleturen (grå piler) og  lokalitet (blå tall og sirkler) til de følgende bilder:

Bilde 1 A: Innseilingen til Dragsund. Nokså trangt, men dypt nok for motorbåter og seilbåter som NARI.

Bilde 1 -b: Innerst i Dragsund (vestsiden) er det en lite, fin sandstrand. Fin å lande en kano eller lettbåt på.

Bilde 1 – c:  rart å se igjen dette toalettbygget! Sist jeg var her var jeg 9 år! Det har ikke forandret seg i det hele tatt….

Bilde 1 – d: Dragsund er et knutepunkt på Høya. Herfra går veier sørover, mot øyas hoveddel ( bildet) og stier til øst og norddelen av øya. Høya er et glimrende område for fotturer.

Bilde 2 -a: Men jeg skulle, som vikingene engang gjorde, dra mitt fartøy over den smale landstripen, fra Oslofjordens “Vestfjord” – del og over til hovedløpet, dengang leden inn mot  datidens Viken, altså senere Oslo.

Vikingene dro sine langskip andre veien, de krysset av for hovedleden, hvor fienden ventet dem, og over til Vestfjorden, for så å falle fienden i ryggen!

Bilde 2 – b:Mitt “langskip” forlater Vestfjorden…

Bilde 2 – c: ….og kommer over til Oslofjordens hovedled.

Bilde 3 : Her heter det “Håøya – bukten”. Et flott sted, hvor særlig snorkling er en svært egnet aktivitet.

(kommer tilbake til det, bare manetene reiser på ferie til Sverige, for eksempel…)

Bilde 4: Så begir jeg meg nordover…..

Bildeposisjon 5 viser en stor og dyp bukt. Den gir lite le for vind og bølger, men er allikevel en god ankerplass og et flott bade og fiske område.

BIlde 5 – b….

Bilde 5 – c:….det er en tirsdag midt i fellesferien, sjøen er stille, – og jeg har hele fjorden og hele øya for meg selv….

Bilde 5 – d : Fin strandsand og fine svaberg og skjær…

Bilde 5 – e…..

Bilde 5 – f : Jeg ser meg tilbake, sørover, – før jeg nærmer meg enden av Håøya…

Bilde 6 – a:  Ristodden fyrlykt. Håøya slutter. Bak fyrlykten ligger Aspond.

Bilde 6 – b: Fin sand og langgrunt her! Et særegent snorkleområde, – men også et snorkleområde som krever aktsomhet, for her går mange og store båter….ordentlig store båter, på vei mot Oslo Havn.

Bilde 6 – c: Igjen ser jeg meg tilbake sørover, og ser nå leden ned og ut Oslofjorden.

Bildeposisjon 7 og 8: Fjorden ligger musestille, og jeg har kommet rundt Håøyas nordende.

Straks er jeg tilbake i Bjørnehove, bare den såkalte “Nordvestsiden” gjenstår. Den er også nokså særegen. Jeg skal fortelle om den på neste tur!

Kort dagstur

Værmeldingen for søndagen tilsa mye regn. Jeg hadde lagt gummibåten ute, akter, ved motoren. Lite lurt, dersom den skulle bli fylt med “Kraftig regn” som Yr lovet! Derfor tok jeg en dagstur på fjorden og la gummibåten på dekk etterpå.

Jeg gikk tilbake til a-bukte for å se om jeg kunne få tatt bilde av den uten båt i. Det fikk jeg!

Denne bukten gir svært god ly mot vind sør og østfra, og har samtidig lang kveldssol.

Den er relativt brådyp og lett å legge seilbåter inn i.

På buktens østside er det fine hyller i fjellet, som er gode for rasting, soling og….

(Et yndet “kikkertmål” for hyttefolket på Tivoliåsen i Åros…)

Tilbake til Storsand i nydelig kveldssol, på denne vel egentlige første sommerdagen i år!

Maneter, Makrell, Maleri, Middagsgjester og Måker i Bukt A.

Jeg har aldri hørt eller sett noen navn på buktene på Gråøya, øya mellom Håøya og Årosfastlandet. Rart dette med navn her, Håøya heter altså egentlig ikke Håøya, men Høya – “Den Høye Øya”, og Gråøya heter ikke det, – den heter “Groøya”- oppkalt etter elven Groelven, eller Groa, – som renner ut i fjorden her ved Åros.

Men buktene har jeg aldri sett navn på.

Helt fra barndommen kalte jeg dem opp afabetisk i rekkefølge rundt øya. Den først var “A-bukta”. Det er den bukta som ligger  ytterst mot Dragsund på Høya. Den har en karakteristisk hylle i “solveggen”  sin.

Der la NARI til på denne turen, en søndag kveld.

Fjorden er fortsatt full av maneter, så noe snorkling var ikke aktuelt. Altså fikk en fiske litt, inn i kveldstimene.

Og en ting vet jeg: er det mye maneter, så er det også mye makrell!

Jeg slipper selvsagt fisken ut igjen, men fikk lyst til ta bilder av noen arter. jeg hadde velegnet sluk: grønn, – det er bra i kveldslyset. Så ved å variere høyden i vannet og hastigheten på trekket, kunne jeg bruke kveldsstunden til artseksempler:

Rolig, litt hoppende trekk nede ved bunnen gir torsk….

..og raskt, rykkende trekk i midtre vannlag gir Lyr, yndlingsfisken min!

Men jeg spiser ikke fisken, ikke nå. Den ble skånsomt løsnet fra kroken og sluppet ut igjen.

Min middag var Knekkebrød med brunost. NARI har ikke kjøleskap, og aldri smaker vel osten bedre enn når den har svettet et døgn eller to i en plastpose på en hylle i Pantryet! DET er ostesmak det!

Her i A-bukta hekker Linerle. Det har alltid gjort det. De har reder i sprekker i fjellvegen, og er selvsagt takknemlig for en middagsinvitasjon!

Knekkebrød er også glimrende middag å invitere Svartbakken til!

Kvelden ble avsluttet med å lage dagens bilde….

Så A-bukta får “Storstjerne” i bedømming! Nå som før…..

På plass i ny hjemmehavn

Bilen ble parkert i den nye marinaen på Storsand og jeg gikk på føttene mine  til Storsand brygge og tok bussen til Oslo. Gikk av ved Bygdøy og gikk gjennom skogen ned til Killingen og hentet NARI.

Nå skulle vi til den nye hjemmehavnen.

Sterk motvind hele veien gjorde at jeg gikk for motor, og stampet i timevis, før jeg kom i le av Håøya ved 22 tiden om kvelden. Klokken 23 var NARI ferdig fortøyd i sin nye havn! En flott plass, – nå slipper jeg denne lange “transportetappen” fra Killingen og forbi Slemmestad, før jeg er i den ekte fjorden! Herifra er det 10 minutter gange til Håøya!

Overnattet i båten og våknet til det striregnet Yr.no hadde sagt ikke skulle være der! Fortsatte med tilrigging og ordning, og byttet kanoen ut med den nye gummibåten. Så kjørte jeg til Gvammen for å jobbe litt med Drammen- saken.

Fjorden er stappfull av maneter nå!

Plotting

www.yr.no hadde varslet varmt og fint vær i flere dager, så jeg la opp til en ukes tid på fjorden, og la ut fra Killingen kl.05 torsdag morgen.

Det ble ikke slik….

For det første var værmeldingen neppe særlig vellykket, og for det andre dukket det opp en sak som måtte håndteres i jobbesammenheng, så det ble med et døgn. Da er det litt surt å ha betalt parkering for en uke: 950 kroner…..men..

Men jeg fikk sluttført transport til båten. Nå er alt på plass og klart for mange sommerturer. Nytt fortøyingsutstyr er også anskaffet, slik at jeg kan etablere plassen på Storsand.

Jeg gikk til Storsand for å se, men været var nokså iltert og vinden kaotisk og hissig, så jeg returnerte til Killingen og var tilbake der ved midnatt.

MEN: jeg hadda da fått montert min nye kartplotter Garmin 620. Himmel og hav for et flott instrument! Det tilfører seilingen en helt ny dimensjon! Nøyaktig, presist og samtidig robust! Fantastisk å ha en slik simulator ombord som viser din egen seiling i sanntid, kombinert et slikt vell av informasjon og “futuristisk” grafikk! (Det kan skaffes lett og greit her)

Så nå må jeg ta meg en biltur til disse marinaene i Kragerø og  Storsand før jeg bestemmer meg helt for hvordan jeg gjør dette.

9: Rolige dager på land…

3 arbeidsdager skal gjennomføres, før ferien begynner og NARI flytter hjemmehavn til Storsand.

Passer i grunnen bra, det…så hullet i forten fra siste tur kan få lov å gro litt….

Handlet inn endel utstyr for den nye hjemehavnen og el utstyr for kommende montering av kartplotter…

2 dager til nå så….

8: Tilbake til røtter!

Min oldefar, som kom fra Tyskland til Norge i 1900, han var født i 1877 og  var bokbindemester, – var en eminent seiler! Han og hans kone Alfhilde leide i mange år et sted, en hytte, ved Storsand i Hurum.

Det går gjetord om den da gamle mannens måte å “lande” sin båt  ved enhver brygge. Jeg vet nesten ingen ting om Carl Schulze, men han var nok bærer av en maritim tendens, – for hans sønn, min bestefar, ville også ha et sted ved sjøen.

Willy Schulze var fabrikkarbeider i Oslo og leide derfor hytte på Storsand han også, imens han og Margit sparte intenst, – og  under krigen fikk de kjøpt en tomt i Tivoliåsen i Åros og kunne begynne byggingen av Fjellhøy, deres egen hytte ved sjøen!

Jeg var der første gang i 1953 – 3 år gammel, og min første ordentlige båt var “Smørøye” – en tung robåt.

………….

To generasjoner etter mistet vår familie det stedet og tre generasjoners forhold til Oslofjorden tok brutalt slutt.

Så hva er da mer naturlig enn at “NARI” vender tilbake til Carl Schulzes fjord?

Så igår fikk vi båtplass i Storsand! – og ringen er sluttet, hun forlater Killingen og nå skal hun seile i Carl Schulzes kjølvann!

I den lyseste tiden…

Vi er i den føste av årests to lyseste uker her sør. Nest uke er det st.Hans. Jeg dro igjen ut mot Håøya.

For å skrive videre på den rapporten jeg arbeider med nå, og for å samle “fenomen” – kunnskapselement som kan brukes i det undervisninmgsopplegget jeg også arbeider med og som skal presenteres den 21.

Jeg passerte Kolsås når solen gikk ned i sitt korte horisontdykk en sommernatt som dette.

Om det er lyst, er det allikvel natt og nokså kjølig. Kraftig høytrykk gir kalde netter, så seilasen nedover fjorden ble rimelig kjølig….

Morgenen etter våknet jeg til enspeilblank fjord og noe som etter vært ble en strålende sommerdag. Bebyggelsen der inne er Sætre i Hurum kommune.

Før jeg gikk igang med dagens skriving, ville jeg dykke under båten for å forsøke å fjerne  groing på kjølen. Jeg gjorde det, men det var ingen gjenngroing igjen!

Det satt bare litte grann igjen helt nederst. det lot jeg sitte, hadde det klart seg så langt, så kunne det få bli.

Årsaken til at alt nå er borte er selvsagt at med den nye motoren min ( endret fra 2 hk. til 4 hk.) så har vannstrømmen “renset” skroget.

Siden jeg da ikke trengte å bruke tid til dette, så snorklet jeg litt rundt og så meg om…

Det var ingen hyggelig opplevelse!  Det er nå 20 år siden jeg dykket her, dengang var det friske og levende skoger av tang og tare. Nå er bunnen død.

Slik bunn her er et trist syn. For 20 år siden fant en slik bunn langt inne i fjorden, ikke her.

På dette bildet ser du også hvordan den nye arten – en østers, har slått seg til.

Stillehavsøstersen forteller nok sin historie om økologisk endring.

Jeg tok med en av dem opp, for å se nærmere på den.

Her kan du lese mer om denne nye skapningen i våre farvann.

NARI er utstyrt med tre PC`er, en for hvert aktive  prosjekt, trådløs internett, og andre strøm-krevende utstyr. Bruk av generator gjør dette mulig. Når jeg sitter i båten og skriver, så står generatoren på land og lager strøm! Ikke bråker den så veldig mye og den bruker nesten ikke bensin, og gir strøm av høy kvalitet som aksepteres av PC`er.

Klosterhagen er et av eskursjonsstedene. her var det hage for frukttræ og urter i Middelalderen. For tyve år siden så en tydelig “hagesletten” – den er nå grodd helt igjen, Underlig egentlig, at den ikke ble tatt mer vare på…?

Men stranden er nok den samme som munkene landet sine sjekter på og tro med sine lærsandaler når de bar flettede kurver fra urtesanking og frukthøsting ned til båtene, for så å frakte inn til klostrene på øyene lenger inn i fjorden.

Det måtte vært morro å kunne noe om planter! Artsbestemme slike som en ikke vet hva er! Sånne som denne….? Den står ned mot fjærekanten og kan da umulig ha noe annet å drikke en saltvann…?!

På andre siden av NARI`s ankerplass, – midt mellom Bjørnehove og Dragsund, ligger “Håøyakonglomeraten” En gedigen flytteblokk av ren og tydelig konglomerat, mange tonn tung! En flott eskursjonsobjekt!

På Håøya er geologien en enestående eksempelsamling! Ikke bare hviler den i det  Kambro-silurske Oslofeltet, men den har også nesten komplett samling av ulike porfyrer i sitt transportmateriale, og altså flotte konglomerater som dette.

Jeg har for lenge siden sett det førstehjelpsskrinet jeg ønsker å ha i NARI, – jeg har bare utsatt å kjøpe det. Nå kunne jeg angre på det. Egentlig hadde jeg tenkt å bli9 en natt til, men jeg tøyset til foten min, så jeg valgte å seile tilbake samme kvelden.

Det var nokså friskt på fjorden, og det ble en flott seiltur! Her er noen som kan dette litt bedre enn meg….. de passerer i skarpt kryss utover i fjorden.

Selv kan jeg sløre innover i fint driv. En fin fjord å seile, – men: det er alt for tett trafikk og alt for urbane “rammer” etter min smak, så nå gleder jeg meg til turen ned til den nye plassen i Kragerø!

6: ..ikke så mange igjen.

“NARI” er nokså alene.

I hvert fall i denne delen av fjorden.

Det ble bygget bare 300 Karlskrona Viggen båter, i tiden fram til 1970.

Etter det ble byggingen overtatt av Albin verftet, båten ble betydelig endret – faktisk gjort om til en helt annen type båt, nå med finnekjøl og endret fordeling av rom og funksjoner.

I følge Svenske Viggenklubbens Matrikel for 2010, finnes 5o båter igjen av  Karlskrona – generasjonen, medberegnet “NARI”. Av de 50 ligger to i Norge. ” Chuck Taylor” som ligger i Fredrikstad og “Aquarella” som ligger i Tønsberg.

Min første båt – “Lemma” – som jeg hadde som 3 åring, var også nokså sjelden…

Her i kryss utenfor Årosstranda i Røyken i 1953….

5: Nyanskaffelser….for å si det mildt…

Det ble gjort noen erfaringer på siste tur. En ting var at det er nokså sterk tilgroing på skroget under vann. Derfor er det kjøpt inn skrape for å snorkle-dykke-skrape dette bort om et par dager. I rom sjø…

En annen erfaring var at kanoen nok er noe for instabil til å brukes som trygg lettbåt i litt lurvete sjø. Derfor er det anskaffet en helt annen type lettbåt:

Den vil egne seg betraktelig bedre, både til landsstiging og til frakt av dykker med utstyr.

Dessuten så falt jeg for fristelsen til å IKT`fisere det maritime litt også, og anskaffet en god kartplotter!

…og så til slutt: Både for å finne større krabber og for å optimalisere seilingen, så er det idag anskaffet en sommerhavn til “NARI” . Trygt og lunt med rask vei ut til skjærgård med dypere vann, flere arter og mer vind enn i hun vil finne ved Håøya.

Så sommeren første stor-tokt blir da til Kragerø for baseetablering i lune Kil.

Men først skal vi ut til Håøya igjen om et par dager, for å bunnskrape under vann og for å teste generator!