NariNano-2 dro over fjellet til Hardangerfjorden!

Hardangerfjorden har to “Bunner” – Simafjorden og Osafjorden.

Vi begynte med Simafjorden på fredag ettermiddag:

Der inne, når Hardangerfjorden ikke kommer lenger i Eidfjord-løpet sitt, ligger Sima kraftanlegg.

Vi satte kursen tvers over fjorden – på første padletur med ny kano. En utrolig båt! Enormt stødig, tung og stabil – som skapt til disse turene vi skal ha i årene som kommer!

Ute på fjorden blir overblikket flott…

Et vakkert landskap en vakker dag…

Vi legger til land på den hus og veiløse vestsiden av fjorden.

Tiden er kommet for å se nærmere på bunnen, så vi vender tilbake til bilen og snorkleutstyret.!

“Hardangerflyndrer” oppfører seg som flyndrer flest…

Så nærmer kvelden seg. – vi skal videre til neste fjordbunn: Osafjordens innerste…

………

Vi rekker uventet en sen, siste ferge…

…og opplever tropenatt i Ulvik, Hardanger! Nydelig!

Vel en mil lenger inn våkner vi lørdag morgen til en lummer dag i Osa, – Hardangerfjordens bunn i Osafjord – løpet sitt.

Vi sjøsetter igjen NariNano-2 og begir oss ut på fjorden.

Fjelltoppene så vi aldri – de lå og sov i skyenene denne tidlige morgenen….

Det gjorde nok alle mennesker også…vi så aldri noen…

- bare den lille klyngen med hus..

…og “dei to små raude bortenføre“

Så var tiden kommet til å besøke denne bunnens bunn!

Så: jeg så altså en fisk! Fant du den?

……………..

Hardangerfjordens bunn i boks!

Sognefjorden neste, – men først skal denne flotte kanoen pussses, males og ordnes! Måtte den vare evig!

Planene for neste båt, – som får navnet “Narimarin” – og som blir liggende i Kragerø, er klare. Nå er det bare en vinter å vente, før det legges 10 fot mer inn i seilingen!

Jeg valgte å gi bort “NARI”. Hun fortjener det!

Slik var annonsen på finn.no:

Mer enn 200 henvendelser kom på de knappe to timene jeg hadde annonsen oppe!!

Ikke lett å velge ut, da! men valget er gjort! Potensielle “arvtagere” er satt på liste. Det er faktisk 36 stykker av dem! Så jeg får bare ta det en for en…

Hyggelig det, egentlig!

Noen får i hvert fall en flott båt!

På dagens tur skulle jeg skaffe meg en god ankerplass for “Møkkalasset” som uthavn. Det fant jeg, i den såkalte “Dreggebukta”.

Derfra var det bare en koselig padletur med “NARInano” (kanoen) – ut til Møkkalasset, – som ligger som hval og venter…

Møkkalasset har en slags indre lagune, – en fin havn for en kano, eller en annen lettbåt.

Med farvannet er urent rundt Møkkalasset, så det er ikke hverken lett eller lurt å gå intil der med store båter.

Det er ikke mennesker i land der. Kanskje Møkkalasset egentlig skulle hete:

“Dit svaner kommer for å dø” …?

I all sin makabre…

…legger det seg inn som klanger i disse små holmenes polyfoni…

Slik som geologien på Håøya innefor gjør. Igjen ser jeg geologisk grafikk av ypperste klasse!

Her finner en i sannhet den “…gamle jord i den nye”!

På tilbake mot marina, møter jeg Jacobine!

Jacobine er en Jazz – ferge. Med Elingtons “Rhapsody in blue” fra dekksorkesteret, glir hun også inn mellom Møkkalasset og Håøya..!

En fin opplevelse en fredagskveld på fjorden.

Men selvsagt: de er her fortsatt også. Her er “Dagens  Dustebåt”…..

Tilbake til marina imens regnbuen over Drøbak forteller om høsten som ikke lenger er i vente.

Den er her.

…og den er vakker!

Oi!

I år kommer jammen høststormene tidlig!

Nyhetene flommer over av skremmende nyheter om været i Oslofjorden nå!

Aftenposten 1

Aftenposten 2

Verdens Gang

Dagbladet

NRK

Storm

Yr

…og NARI ligger der nede alene! Jeg bor jo 25 mil unna, og får ikke kjørt ned nå! Håper andre i marinaen sier fra til meg, dersom NARI har problemer! Det gjør de sikkert….?

Fredag, om to døgn skal jeg ut med NARI igjen. Blir spennede å se hvordan det har gått……

Midt på bildet kan du se NARI ved noen små holmer. De ligger rett ut for Håøya og heter “Møkkalasset” – som på engelsk vel vil bli noe sånt som: ” - a load of shit“

Det er spennende holmer. De har en særegen geologi, både i bergartssammenheng og i morfologi. Samtidig så er dette nå på vei til å bli en skarvekoloni, med minst to skarv-arter.

De er litt utilgjengelig, med mange spisse undervannsskjær og uventede “knatter” rett under vannflaten.

Målet med turen denne helgen var å rekognisere litt, for å forsøke å gjøre dette til neste “uthavn” – etter Bjønnehove.

Fjorden var travel denne fredagen. Noe som vel er en Marineavdelingen, driver trening rett ut for Oscarsborg. De båtene går fort,de..!

- og det synes jeg er helt ok. Marine-båter må nesten få lov til det…

Men slik dingser som dette, burde være bannlyst!

(og siden politibåten visstnok har gått i stykker i år, så boltrer de seg som de vil nå!)

Teit.

Det er slikt vi vil ha på fjorden! Kultur, stil – tradisjon!

Uventede begivenheter gjorde at NARI gikk til kai allerede lørdag morgen.

Irritert over at jeg ikke fikk til bildene av den røde saken jeg så på bunnen, på forrige tur, dro jeg ut igjen. Denne gangen med et Panasonic kamera.

Igjen hadde jeg en flott tur i kveldssol og på stille sjø….

..og framme i Bjønnehove-bukta ble stemingen trolsk når himmelen og sjøen  speilet hverandre i det siste sollyset ved 21 tiden.

Neste morgen ville Måke-Ståke ha frokost, – og det fikk han selvsagt, før jeg bega meg ned mot bunnen.

Der nede er det spennende som alltid, og uansett hvor en dykker vil det være detaljer å nyte!

Visuellt skjer den en slags abstraksjon når sollyset lager virtuelle landskap i vannet….

De siste manetene står litt vemodig såvidt over bunnen. Deres syklus skal videre nå….

Jeg finner igjen de “røde flekkene”, tar bilder av dem…..og reiser tilbake til Numedal. Vil jeg finne ut av hva det er? Mosedyr?

En nydelig, stille kveld på Vestfjorden! NARI glir av gårde for svak maskin, mot et nytt døgn ute ved Håøya.

Det går mot sensommerens fisketider nå, og hva kan være bedre enn å ligge ute på en sensolfjord og føle fisken leke med agnet der nede….

Først på programmet, når en ny stille dag kommer sigende inn fjorden, er å ta NARI ut til det stedet v i har vært så ofte i det siste, men som vi ikke har fortalt om enda…

Vi trodde vi hadde funnet noe viktig! – og dette har tatt endel oppmerksomhet og medført endel læring, nå i månedsskiftet juli / august.

Her er historien om den mystiske steinen!

Det er MYE stein på Håøya! Særlig de store flytteblokkene som ligger i strandsonen er artige å studere!

Noen av dem forteller historier om plasseringskrefter som selvsagt har næret historier om jetter og kjemper!

Andre rommer “tekst i sten” som antagelig kan fylle et par seminarer med forklaringer og kontekstframstillinger!

..og andre er konstrasterende, kontrapunktiske i sin estetikk, – og ligger som skulpturale inspirasjoner i en alltid omskiftelig fjære….

Vakkert!

NARI og NARINANO la seg til i uthavnen sin, for jeg skulle opp å se nærmere på de malmskjerpene som ligger rett inn i skogen her.

Detb har åpenbart vært gruvegraving her, – jeg vet ikke enda etter hva. På nettet finner jeg ingen opplysninger om dette….?

Utenfor denne gropa ligger relativt mye utgravd masse, så en viss dybde må den “gropa” ha!

I denne utgravde massen ligger stein med mange forskjellige mineraler i, jeg finner svovelkis, men jeg finner også at noen av de mørke mineralene er magnestiske.

Varmen er påfallende denne sensommerdagen, 26 grader i luften og 21 grader i vannet! Så det gjør godt med et dykk eller fem etter turen i skogen!

Det at NARI ikke er bunnsmurt på et par år, later til å være noe småfisken setter pris på!

Bunnen er som den alltid har vært, – jeg snorkler rundt og får tatt mange fine bilder! Mange anemoner, stimer med småsild, en horgjel som jager, og andre, – men selvsagt måtte kameraet svikte nå! Mitt gamle UVCanon vil ikke mer! – og det skjønner jeg forsåvidt! Men det var ergelig, for jeg mistet mange fine bilder..!

Blandt annet fant jeg er rød vekst jeg ikke har sett før!

Så jeg skal bytte kamera og komme tilbake med flere bilder av den senere!

Endelig hadde brennmanetene befolkningsutviklet seg tilbake til normalt forekomstnivå, og det var mulig å ta seg en rask snorkletur!

..men..når brennmanetene minker, en slik blomstringssommer i planktonverden, – da blir vannet fort nokså “grumsete” – og en lav kveldssol bidro til å gjøre en nokså dårlig sikt!

Mye plankton er også glimrende omgivelser og buffeter for småfisk og yngel, så vannet var tett av små glupske fiskebarn!

Så her ligger nok befolkningstilveksten på et annet nivå enn i min hjemkommune!

Kveldssolen lager en fin lyssetting, som nok kameraet ikke klarer å fange helt opp i det partikkelrike vannet…

Så når bare høsten får “renset” vannet litt, så skal jeg snorkle mer i Håøyas bukter!

Inne på Håøyas nordre del, øverst oppe, – ligger det et lite vann, – et tjern i den gamle skogen. Jeg tok meg for første gang en tur dit opp.

En herlig skog å gå tur i! Her er et vell av planter, mose og lav, – trær, fugler og innsekter! _ nesten som en slags skogsjungel, en varm og fuktig sommerdag!

Utrolig å hvordan det kan være et stykke skogsnatur, så nære Norges største by, midt inne i Norges tettest befolkede område, og ikke et papir på bakken, ikke en ølboks, ikke spor av menneskers forbuk av en biotop, – bare spor av varsom intreden igjennom mange,mange år…!

Dammen, Tjernet, – er resultat av en oppdemming, og har sikkert engang fungert som drikkevannreservoar for noen få bosatte lenger nede på øya.

Jeg kommer  i hvertfall til å komme tilbake hit, – kanskje særlig på våren, for her er et sant mangfold av arter!

Samtidig oppdager jeg at det jo er en masse skjerp i området! her har det vært gammel gruvevirksomhet! Det visst jeg ikke, det må jeg finne ut mere om!

Så Håøya er en verden i seg selv, en blir liksom aldri ferdig med den…..

Dette er NARI hjemmehavn nå. Ved Storsand, rett over for Drøbak og rett sydøst for Oscarsborg festning.

Noe måtte ordnes ved NARI`s fortøyning, så jeg tok en kjapp “første tur i august” tur på fjorden, siden jeg først var der nede.

Fortsatt er det manetene som “eier” fjorden, – men det er færre av dem nå, så jeg fikk tatt et deilig kveldsbad / kveldssnorkel ute hos mine fuglevenner på Håøya.

Med en Karlskrona Viggen kan en gå helt opp fjæresteinene, – og jeg hadde en særs spennende “landing” på min ferd rundt Håøya.

“Langhals” satte pris på besøket og vi hadde en lengere samtale om Alain Touraines forfatterskap. Særlig drøftet vi  natur-begrepets plass i forhold til Tourains kulturbegrep.

Oppvakt og belest svane, det der!

“Ståkemåke” på sin side var mer opptatt av gaudaosten min, og forsikret om at jeg godt kunne ha med mer neste gang!

Kvelden var vakker og stille….

Se på dette bildet…

En ordinær fjordidyll?

Ja, i utgangspunktet er det det. Det er buktbunnen i Bjørnehove. Klokken er rett over fire om morgenen, en sommertirsdag i fellesferien.

Båter som kom inn i går kveld for natt-havn, ligger stille med sovende mannskaper, – voksne, småbarn, hunder og ikke minst dette statistiske utvalget som har hatt en dårlig nattesøvn; de som har ligget å hørt en dunklyd, en drypping, en konesnorking….og søvnmangel har gnagd nervetupper nokså såre….

Og så er klokken fire…

Det stille timen.

Selv måkene sitter stille og tause på svabergene….

DA kommer dorgeren!

Den lille båten til venstre i bildet.

DEN går. En knatrende Yahama 4 hester flerrer nattestillheten. Han kommer inn fra fjordløpet og sirkler inn i bukta, går akterom alle de sovende båtene med sin iltre hjulvisp…!

Holde seg unna? Gå klar?

Å nei….makrellen kan ha gjemt seg  akkurat her, må vite..!

Han har hele Oslofjorden fra Ferder og inn til Aker brygge liggende stille og tom….

Han er absolutt alene på fjorden, med unntak av en garntrekker utenfor Tofte…

Hyttemannen.

Men akterom andres søvn SKAL han!

Bråkebøtte med langt snøre …..

Veldig langt snøre….antagelig….